FINE DAGEN =)

Sitter her å koser meg med en kopp kaffe og er riktig så fornøyd med dagen.. etter middag tok jeg med meg tante-ungen min for å gå på Lille Hinnstein, og utrolig nok - guttungen ble med..gjett om ho mor sjøl ble glad, da =)
Må jo innrømme at det ble litt treig gange oppover - i hvertfall i starten - mett etter middag som man var, men vi holdt nå et jevnt tempo og seig sakte men sikkert fremover i terrenget..

Noen få hundre meter oppover - inni et lite skogholt - står det en gammel slåmaskin..sånt kult noe måtte jo foreviges..

Etter hvert som vi nå fòr i vei oppover i mer eller mindre ureint trav, ble det ganske så varmt - og guttungen passet på og tok en ekstra pust i bakken når tante-ungen måtte hive av seg litt ull-klær..ble jaggu hett i trøya for alle og en hver, oppover der, hehe ;)

Sett sånn - der vart ho gamla også foreviget ;o)

Er jo egentlig ikke så veldig lang tur oppover,da..men et par ganske bratte partier.. (noe guttungen virkelig poengterte også..) og wiiii & juhuuu.. der var vi på toppen - med ei fantastisk utsikt.

Noen ganger føler jeg bare behovet for å gi meg selv en skikkelig overhøvling - som i dag - da jeg SELVFØLGELIG la speilrefleks-kameraet hjemme og bare brukte mobil-kamera...(så når jeg er ferdig med å blogge, tror jeg at jeg er nødt til å kjefte meg opp litt....hvis jeg da gidder å høre etter, hehe)

Hadde jo ikke nubbesjangs over hodet å få tatt et skikkelig bilde av de skyene og sola som bryter igjennom..men tro meg når jeg sier at det var uuuuutrooooolig vakkert.. 

Var gaaaanske så vindfullt på toppen - men tok likevel å satte oss ned ei lita stund.. hadde laget (den gode) kakaoen ( i følge tante-ungen) og tatt med litt kjeks og appelsin til "de søte små" - som ikke er så særlig små lenger,da...men søte, ja det er de så visst ;o)

Når vi skulle ned igjen, valgte vi en litt annen rute - og kom rett ned i dal-søkket mellom de to Hinnsteinene i stedet for å gå ned og rundt på forsiden .. var litt mer klatring, men det tok man på strak arm - er man sporty,så er man sporty, vettu =)
Selv om guttungen klaget over at han følte seg som en gammel gubbe der han stavra seg nedover brattbakkene, så gikk nedoverturen kjempefort i forhold til oppoverturen - og vips så var vi nede hos Mosart igjen (bilen, folkens - bilen!!)