FANTASTISKE MELÅA =)

JIPPIIIKAYEYYYYYY.....i dag har jeg vært på tur på et av de stedene jeg har "siklet" etter i sommer...Melåa.. vel - hvertfall på begynnelsen av Melåa, da..

Var på kaffe-besøk hos ei venninne i går kveld, og hun lurte på om jeg hadde lyst å dra på tur sammen med henne og ei annen venninne i dag... yes, yepp & klabert jeg ville det..
Så jeg troppa opp hos henne i halv 9-tida i mårrest og fikk meg mårra-kaffe, før vi kjørte å henta den andre venninna hennes i 10-tia..og så fræsa vi avgårde, med bikkja til venninna mi på slep..
Den stakkars bikkja har løpetid akkurat nå - så hun var jo så oppjaga som det gikk an å bli - ulte og sutra, og karra seg så opp på turen, at hun endte opp med å spy ut halve bilsetet bak...hmmm..tror det slår enhver form for pms jeg har vært borti, hahahaaa =)

Vel - med bilsetet renvaska igjen, tøffet vi oss videre og starta på turen opp fra Straumsbotn.. er ganske så bratt start - men ellers er det flott å gå..

Hmm..ble visst litt varmt i trøya for tøttene ;o)

Siden vi tok det ganske så rolig, fikk jeg god tid til å lete etter motiver i naturen..og bare se..spør dere meg, kan dette godt være en troll-hest...(har en utrulig fantasi, jeg da....)

Måtte jo teste ut litt mer lek med rødfarge-innstillinga på kamera.. kult, ikke sant?

 Nå skal det jo sies at med den "nydelige" sommeren vi har hatt her i nord-Norge, var det temmelig bløtt og møkkete hist og her.. traska oss vei over en del myrer, så skitt-vatnet spruta rundt ørene, og rett som det var, sakk man så nedi at jeg lurte på om de så skosålene mine i Kina.. men vi ga oss ikke over av den grunn... og etter ei god del trasking og ikke så reint lite bannskap-light over det søkkvåte terrenget, fikk vi jumpet oss over elva...(tørrskodd, må vite....)...

...og YEZZ!!..der er jaggu hytta ved Steinvatnet i siktet..(under masta, ser du vel...)fliiiinke oss =)

For en utrolig fantastisk utsikt..simpelthen ELSKER høsten og de fargene som finnes i naturen da..

Vi pausa rett overfor Steinvatnet og kosa oss med kaffe og mat.. og flinke meg hadde husket på å ta med det mellomste objektivet til kameraet denne gangen også, og fikk fanget et nydelig øyeblikk fra der vi satt og over på den andre siden av vannet..sukk... kunne godt bodd der, jeg altså..... 

Gode og mette - og litt småvåte av regnet som absolutt ville henge over oss store deler av turen, bestemte vi oss for å traske litt videre innover mot 1.vann for å se om vi kunne finne den ene gammen som er der.. venninna mi har vært der flere ganger før sammen med mannen sin - men hun hadde ikke store troen på at hun ble å finne den når han ikke var med... og det hadde visst ikke han heller - for han hadde påstått at hun ble aaaallldriiii å finne den... 

Men skitt au... vi måtte nå forsøke, så vi traska oss over litt mere møkka-myr, inn i vill-niss og kranglevorne busker og var svært så optimistiske.. og best som vi vandra med freidig mot, kom vi inn på en sti.. hmmm... stier kan være en bra ting har jeg hørt, så vi bestemte oss for å følge den og se hvor vi endte... og dere - vet dere hva??? Jepp... stien førte oss rett på den svartens gammen som skulle være umulig å finne... hehe... er vi gode - eller er vi gode? (eller har vi mye flaks, heter det vel egentlig ;o)

Venninna mi ble i hvertfall så heidundrende glad, at hun utførte en gledesdans på stien, som kunne minne om ei blanding av jenka og regndans... og bare se - her er gammen =)

Og her er vi inni gammen...

Godt med gode venner...

...særlig de som får meg til å le meg skakk, hahahaaaa =)

Når vi var ferdige med å jårre og flire og oppføre oss som de forvokste ungene vi (heldigvis) er, starta på hjemturen igjen... prøvde å holde oss på den stien vi fant på tur opp til gammen, men den var nå litt sånn hist og her, og plutselig var vi utpå noen av de fordømrade myrene igjen...men vi klarte å kurse oss sånn høvelig på rett vei igjen, og kom oss over elva igjen - både tørrskodde og uten den minste antydning til å falle uti - følte meg rett som en ballerina der jeg hoppet fra stein til stein - hun der ballerinaen dere vet - Snorkfrøken med strutteskjørt og paraply, moahahahaaaaa..

Jadda... over kom vi som sagt, og jeg fikk foreviget dette flotte (men akk så døde) treet rett etter at vi hadde kræsj-landa på den andre siden =)

Resten av veien ned gikk fort og smertefritt.. og jeg kan med hånda på hjertet si at det er lenge siden jeg har hatt en så flott tur terrengmessig.. rett og slett nyyyyyydlig... 

I´ll be back!!