SLASHER´N & TANTE TURBO =)

....vel...sett sånn....det er jaggu liv i meg her likevel.. men fyyyyy så lenge sida det er jeg har blogga. MEEEN...har rett og slett ikke hatt så mye å blogge om - seinvinteren og tidlig vår her, har gått med til å prøve å få bukt med betennelsen i spesielt høyrearmen min.. Det har ikke vært helt enkelt, for så snart jeg har blitt bra (trodde jeg, haha..),  har jeg så vidt begynt å få komme meg i bevegelse igjen, før en ny, ekkel betennelse har stått på lur for å hoppe på meg.
Derfor har den ene voltaren-kuren avløst den andre - ispedd litt kortisonsprøyter og annet "blæh"..

Her inne er jeg Trolltufsa - men i vennekretsen min er jeg Turbotøtta - nettopp fordi jeg ikke KLARER å holde meg i ro lenge om gangen..og nå er våren kommet for fullt her - så jeg gidder IKKE sitte å synes synd på meg selv - derfor har det vært en og annen liten-tur rundt om - og da fant jeg plutselig ut at jeg kan jo like godt blogge om disse små-turene - selv om det er mest trenings-turer.. så derfor.... I´M BA-AAAAC!! =P

Jeg er så himla heldig at jeg får låne bikkja til ei venninne som turkompis når jeg vil - og i dag hadde vi avtalt at jeg skulle hente kar´n på mårran og ta han med meg... våkna opp til et NYYYYDELIG vær her, så det passet jo perfekt =)

Fikk stappa bikkja i bilen (bokstavelig talt - for han liker IKKE å gå inn i baksetet) og sikret han, og så dura vi avgårde for å finne en fin plass å gå...det endte opp med at vi kjørte et godt kvarter ut av byen, opp mot Storjorda, og traska i vei mot Stongåsen - et av 10-på-Topp-målene i år...

Selv om Slash (jada - det er bikkja, det ;) ) ikke er min hund, er han ganske så flink til å høre etter...og vi hadde ikke kommet særlig mange meterne opp i skauen, før vi fikk testet ut lydigheten - for da møtte vi på - oh lykke - SAUER!! 

Ooooh så gira Slash ble..men jeg fikk han til å sette seg ned og studere dem - for de var like nysgjerrige på han som han på dem - og det gikk sååå fint - helt til de ufine sauene hadde fått nok, og gjeipa et stort BÆÆÆÆH!!! til han og satte avgårde... oooooj...det får jo være begrensninger for HVOR lydig og tålmodig en (eeeeh) liten hund kan være - så dermed satte godeste Slasher´n etter.. for å si det sånn...takk min skaper for at jeg har såpass styrke i armene som det jeg har - ellers har jeg vel endt som et prosjektil inn i bushen..hehe......ser det for meg - gir begrepet "drageflyging" en helt ny mening, hahaha =D

Men - jeg fikk nå hanka inn kar´n og siden både han og jeg har godt av å få bevegd oss skikkelig, tenkte jeg at han får nå bare bestemme tempo...jogge kan jeg ikke for tiden, men jeg kan gå FORT...og fort gikk det, ja....med unntak av diverse små tisse-/bæsje- og luktepauser, dura vi oppover lia så "moillfokket" sto..han slepte meg - og når han ble for ivrig opptatt med ei lukt - slepte jeg han - og VI rasa som to tullinger opp i skauen... hehe...og sjøl om jeg påberoper meg å ha rimelig god kondis, kan jeg med hånda på hjerte si at jeg vet faktisk ikke hvem av oss som hadde den lengste tunga hengende ut av kjeften når vi nådde toppen...men duuuuu så gøy vi hadde det =)

Rett før vi var oppe, fant vi en liiiten snøflekk - og Slash formelig rasa bort dit og rulla så han var vanvittig...hmm..noe sier meg at han var varm, stakkaren..tji-hiii =D

 Oppe ved postkassen som brukes av 10-på-Topp-deltagerene..

Nydelig utsikt mot Sætertinden.

På tur nedover tok vi det liiiitt mer med ro...og fant oss et tre som ga oss litt skygge, mens vi betraktet det flotte Svartvatnet.

Som sagt - vi tok det mye mer med ro på tur nedover - men for å være ærlig, tror jeg den godeste Slash var en smuuule sliten og varm, gitt....for når vi begynte å nærme oss elva, dro han det lille han klarte og rasa uti med et gedigent plask, så jeg ble søkkblaut på lårene og magen - selvfølgelig kom jeg med et aldri så lite UUUÆÆÆH! med det samme, så stakkars Slash bråstoppa og så temmelig skyldbetynga ut...men jeg lo så jeg holdt på å trille, og det virka som han skjønte at det var ok - så da barre plaska han videre... MEN - etter å har dukka seg et par ganger, satte han seg plumps ned og nekta å flytte seg på ei god stund...hehe...ikke værst at jeg klarer å "peise ut" en hund, gitt =P

Når jeg endelig klarte å få han opp av vannet, traska vi oss ned igjen til bilen - uten alt for mange krumspring...møtte en del turgåere, men fiiiiine Slash hører godt etter når Tante Turbo "sjefer", så han gikk så fint ved siden av meg, uten antydning til å ville overfalle hverken den ene eller den andre <3

HA EN NYDELIG DAG, FOLKENS!