Okey-okey, skal innrømme at jeg ville sikkert ha tenkt noen snodige tanker sjøl...men her er i alle fall fakta...og for å ta snurrebassen først:
Jeg hadde avtalt med venninna mi med den fine bikkja om å hente han i dag også, og ta han med meg på en liten tur... jeg var temmelig øm i føttene etter i går - gnagsår og vondt i en hæl - og støl & stiv i ryggen - men det er ingen unnskyldning for ikke å trø seg en liiiiten tur ut i det minste. Så jeg plastra & teipa føttene etter alle kunstens regler og heiv på meg skoene (fjellsko - æ har lært!! )
Så henta jeg Slash og satte kursen mot Breivikhaugen, et fint sted å bruke som utgangspunkt - for det går en bra sti oppover, og man kan velge om man bare vil gå et stykke - ta avstikkere på andre stier som skjøter seg på - eller gå helt opp på fjellet..
I aller fall...vi fikk parkert kjærra og starta så smått på turen - men rett opp i bakken møtte vi ei tøtte med en hund...jeg hånka Slash inn og fikk han til å gå rolig ved siden av meg - og ho tøtta stoppa helt opp og fikk sin hund til å sitte i ro...så langt, alt vel...så spurte hun om det var mulig at de kunne få hilse på hverandre..tja...det var jo oppløftende at hun SPURTE først - for dessverre han mange de tendensene at de bare lar hundene sine få springe fritt og løpe bort til både mennesker og dyr..så joda...det måtte vel gå bra at de fikk hilse....oooooooh hjelpes!!!
Hennes hund var også en hannhund..men en liten valp - så om Slash følte at han virkelig var sjef denne gangen, vet jeg ikke - men fy farao så sinna han ble... har aldri sett den bikkja flekke tenner før - men det gjorde han nå - til gangs..og da den andre bikkja prøvde å stikke unna, la han til flekkings etter. Valpen løp da først - rundt meg - og Slash etter - og dermed var det gjort - det ble rene trekk-opp-effekten på meg, så ja - jeg surra rundt som en anna, jækla SNURREBASS!!!
Herrejerremias for et syn, haha =D
Og for å klare å holde igjen den enorme doningen på nærmere 30 kilo som gjorde sitt beste for å få tak i mini-vofsen..og slettes ikke ville høre på "nei" og "stopp", så jeg ingen anna mulighet enn å sette på "nødbremsen"...så jeg heiv meg bakover og landa på rævva - men stopp ble det...
Så endelig klarte jeg å få kontakt med Slasher´n - som glad og lykkelig kom jumpene nesten i fanget mitt... "seeee så flink jeg var"... heheheee..hva gjør man da? Vel - jeg for min del kava meg opp på beina og vinka farvel til tøtta og valpen som skyndte seg nedover - og traska småhumrende oppover med en nysgjerrig Slash på slep...selv om det nå ikke var den heeelt perfekte hilsingen, da... så unte jeg virkelig kar´n å få "overtaket" ;)
Vel - der var jeg ferdig med snurrebassen - men så var det mårradusjen, da...
Vi pæsa oss videre oppover - og oppover...ikke det at vi gikk så fort - men det var en utroooolig varm dag. Først passerte vi ei elv - som Slash merkelig nok ikke brydde seg så mye om - drakk litt, og dett vart dett...MEN - så kom vi enda lenger opp i lia..og nå var det nok blitt skikkelig varmt for stakkar´n, for når han plutselig fikk øye på en gjørme-pøl på sida av stien, jumpa han glad og lykkelig uti og rulla & kosa seg bare værre..før han ble liggende totalt i ro og bare kikka på meg.
Vel - så var det på tide å trø videre et stykke... "kom da Slash", lokka jeg blidt... "Åh jaaah" så det ut som han tenkte - og opp spratt dyret og landa på føttene mine - og så dusja han hele meg i en fontene av sølevann!!! Æ va brun fra leggan og opp i auan!!!!!!
"Hjertelig takk & fnys!" sa jeg mellom sammenbitte tenner - har jo lært leksa mi at det nytter ikke å hyle opp uansett - så jeg bare tørka diskret bort det verste av fjeset og satte kursen videre - på slep etter en meeeeget lykkelig vovse - mens jeg små-spytta sølevann, hehe =D
Utrolig flott å gå oppover - selv om det lå en del snø hist og her..
Så - etter en god del pusting & pæsing, var vi plutselig rett under Hinnsteinen..på bildet er Lille-Hinnsteinen..og det så ut som det var en del snø bortover der. Men skitt au - jeg fant ut at foten min gjorde ikke så vondt lenger - så hvorfor ikke traske bortover og se hvordan det lå an...
Etter hvert som vi gikk - viste det seg at det var ikke så mye snø som det så ut til - men det var nok til at Slash lekte brøyteplog så snart han fikk sjansen, hehe =D
Vi kava oss helt opp mellom toppene - og da så jeg at det var jo helt ok å komme seg bort og opp på Hinnsteinen - so here we go!!
Er ganske så bratt enkelte steder oppover der - så vi tok en del pauser - noe jeg tror Slash satte pris på.
Kar´n er jo ikke så veldig vant til å klatre i fjellet, akkurat - men så - etter en del nøye planlegging for å finne beste ruta for han - var vi endelig på toppen....
KONGEN PÅ HAUGEN! <3
Vel oppe, parkerte vi bakendene våre på en stein, og bare koooosa oss litt.. hadde med meg usalta nøtter og ekstra vann som vi delte.....3/4 til Slash - man skal jo prioritere "ungene", hehe ;)
Flott utsikt mot Vardheia - men enda en god del snø..
FANTASTISK!
Så gjensto bare den største utfordringa - å komme oss NED igjen uten å foreta diverse krumspring og svalestup...men seriøst - det gikk kanonbra!
Slash skjønte virkelig alvoret nedover steinura, og stoppa ved det minste vink fra mi side..
Deretter var det ren plankekjøring for å komme seg ned mot bilen igjen....men da vi kom til gjørme-pytten, jumpa jaggu dyret uti igjen...og når jeg skulle ha han med meg videre, gikk jeg diskret til side for å la han riste av seg det verste...hahaha....det skulle han IKKE ha noe av - så han kom glad og lykkelig hoppene etter meg, og rista løs det lille han makta... akk ja..her var det bare å begynne å tørke vekk gjørme fra fjeset igjen!!!!
....og deeeer endte vi altså opp i dag - fine Hinnsteinen =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hadde vært koselig med en kommentar om hva akkurat DU syns om bloggen min.. =)