Hadde avtalt med ei venninne at vi skulle møtes hos henne for en kopp kaffe eller to på mårran, og så skulle vi gå rundt Forravatnet.. Men - da vi hadde fått stuet tur-sekkene og bikkja i bilen, begynte vi å snakke litt om hvor vidt vi skulle gå den planlagte turen, eller finne på noe annet..
Hmm...et par alternativer dukket opp - men til slutt falt valget på Elgen - en topp ingen av oss hadde vært på før.
Skulle tro det var skjebnen som spilte inn der - for senest kvelden i forveien hadde jeg sittet å glodd på et kart og funnet ut hvor man måtte gå for å komme opp på nettopp Elgen..
Som sagt - så gjort - og vi satte kursen over Aunfjellet og ned til Elgsnes.. der parkerte vi kjærra utenfor Kirka/Elgsnes kapell/Hans Egedes Minne (fritt valg,hehe) Jeg fikk på meg sekken og Leina (bikkja - ikke venninna) fikk på seg kløvet, og så traska vi i vei oppover en traktorvei..
Det var hvitt av rim over alt - ganske kaldt - men du verden så vakkert.
Fikk tatt masse bilder - og noen av dem ser du under her:
Frosta trollskog..
Mi vakre venninne i vakker høstnatur =)
Ganske mye steinur oppigjennom der, ja...
Vi traska i vei med godt mot oppover, og begge gledet vi oss kjempe-mye til å komme på toppen..ikke hver dag vi legger ut på en tur der ingen av oss har vært før. Må også si at jeg er veldig imponert over den firbeinte tur-kompisen vår..hun måtte få litt "dra-hjelp" her og der, og en plass måtte venninna mi løfte henne for at hun skulle komme seg frem - men hun var så rolig og tålmodig at det gikk som en lek..
Her begynner vi å nærme oss toppen...trodde vi!!!!
Det vi IKKE var klar over (siden det var vår første tur dit..sant?) var to ting:
For det første - selve toppen var ikke den vi hadde i sikte - men den du ser til høyre under her..den åpenbarte seg når jeg kom opp på platået som er oppå der vi trodde toppen var..
...og jeg skrev at JEG kom opp på der.. for det var det andre - og det verste av alt - vi var ikke klar over hvor sabla bratt det var det siste stykket før vi nådde det platået - det var så sykt bratt at vi fikk ikke bikkja opp der..vi vurderte å løfte henne og klatre med henne, men fant til slutt ut at det var nok en særdeles dum idé..tenk om noe skjedde og både vi og hunden føyk til svartens..nei takk - såååå inni hampen viktig var det ikke å nå toppen.. så det endte med at jeg kravla meg opp på det platået og fikk tatt noen bilder - mens venninna og bikkja sto deeer nede og venta..
Så da jeg hadde fotografert meg ferdig der oppe, kravla jeg meg ned igjen og så gikk vi å satte oss ned for å spise litt lunsj.. jepp..der var jaggu jeg også ;o)
Fikk tatt noen flotte bilder nedover mot Indre Elgsnes også - og dit akter jeg meg på telt-tur..men om det blir i år, er ikke godt å si ;o)
..seeee... en sjark i det fjerne... =)
Etter at vi var ferdigspist - dvs. det ble såpass kaldt der oppe i høyden, at vi gjorde oss ferdig kjappere enn vi nok egentlig hadde tenkt - så traska vi oss nedover igjen. Gikk ganske så greit å få hunden nedover også - hun måtte løftes ned på samme sted som hun ble løftet opp tidligere - men ellers klarte hun utmerket å komme seg imellom på egne bein (skulle nå ellers bare mangle, hun har da fire stykker av dem, hehe ;)
Før vi visste ordet av det, var vi nede ved utgangspunktet igjen - og enda en flott tur var til ende.
Og der står Mosart min og venter så trofast ved kirka...fliiiiinke bilen, hehe ;o)
Men én ting er sikkert...opp igjen skal vi flere ganger - UTEN firbeint følge!!!
Nydelie bilda :)
SvarSlett