JULEBREV!

Hei & hallo der…sitter her å kjenner julefreden er på tur å senke seg – det er lille julaften – og 4.søndag i advent - og jeg er ferdig med alt.. (vel nesten – skal lage ei sjokoladekake til gubben som har bursdag i mårra – men det er kjapt gjort - sukkerbrødet står og koser seg i ovnen i skrivende stund). 

Og snart skal jeg koke nissegrøt - vår tradisjon er å ha den i dag... dette fordi vi er ganske så opptatte med andre ting på formiddagen på julaften..som å forberede middagen, og sette lys på gravene til familie som er gått bort...og ofte stikker det folk innom også - så vi har ikke tid til å spise grøten tidlig...derfor - for å slippe å være så alt for mett når det er middagstid den stoooore dagen - tar vi det den 23.. =)

En annen tradisjon her i huset er å pynte treet den 22 (altså i går), og det ble gjort etter at guttungen hadde trukket seg tilbake til rommet sitt for kvelden/natta. Selv om han er (nesten) 15 år, syns han det er trivelig å stå opp på lille julaften og se treet ferdig pyntet..utrolig koselig, syns nå jeg =)

Og treet ble nå ikke så aller verst - godkjent fra "høyeste hold" da kar´n sto opp i dag =)

Så ingen stress her i gården.. i hvertfall nesten stressfritt… vi har jo både katt og kanin – og først kom ”gammelgubben” (= Morc, katta) inn blodete og jæklig – hadde selvsagt valgt akkurat denne dagen til å tøffe seg – så han kom inn og rista pelsen, så bloddråpene hagla inne på kjøkkenet..så var det frem med vaskemiddel igjen – både til katta og gulvet, hehe… og så – da jeg trodde alt var klappa og klart – OOOOOOH GRU!! 

Juletreet var totalt mørklagt!! 

Jeg hadde hengt alt av lys og ledninger godt over gulvnivå pga. kaninen – men ei ledning til lysene hadde falt ned på gulvet – og gjett hvem som hadde fått seg et ”herremåltid” der under greinene? Jepp!! Balder BonBon Heggen…forgrømmade kanin!!!! Da var det nummeret før han havna i fryseren sammen med sine vilt-levende slektninger. ..HRMF!! 

Men gubben klarte å fikse elendigheta med isoleringstape – og hyper-spretterten er forvist til buret på ubestemt tid…. =)

Så - i alle fall – mens jeg nå sitter her og funderer og koser meg med kaffen, tenkte jeg at i år vil jeg starte en ny tradisjon – å skrive julebrev her på bloggen min, og oppsummere året..(så får vi se om jeg fortsetter til neste jul – hvis ikke blir det nå ikke mye til tradisjon, da…hehe ;)

Som tenkt – så gjort..så altså:

Året 2012 har rett og slett vært et fantastisk år for meg.. Jeg har utviklet meg masse-masse på et personlig nivå, og lært meg å takle mye bedre sykdommer - både mine egne diagnoser og til de som står meg nær... jeg har overskredet en haug med grenser, både innen familien og vennekretsen – og med det at jeg har vært mer fysisk aktiv enn jeg noen sinne har vært (t.o.m som unge), har jeg brutt mange grenser der også...
Jeg har vært på flere teltturer og fjellturer i år, enn jeg noen sinne har vært før (dere som leser bloggen, har bare fått med dere en brøkdel, i og med at jeg begynte å blogge ganske sent på året), og har hatt mange fantastiske opplevelser sammen med flere av mine fantastiske, tur-glade venninner..

Men å være ”fjellgeit” har jeg innsett kommer med en liten pris også,da.. har hatt utallige gnagsår, ømme føtter, gjennombløte klær og surkling i skoene, slitt meg halvt fordærva for å få en blytung sekk opp på ryggen, vært ”halvt-i-hjæl-frossen”, fullpakket med svart-makk i håret og klærne, og halvt vetta-skremt av tåka som plutselig har kommet hoppende  – og vet du hva? 

Jeg elsker hvert steika minutt av det!!! ...og gleder meg som en unge til det våres i bakkene og jeg kan starte prosessen om igjen..wuhuuuuu =)

En annen ting jeg har gjort i år, er å sykla mye… yess!!! Det er en ting jeg ikke har gjort siden jeg var – tja – 11-12 år.. så det har vært en stor bragd.. og ikke bare har jeg sykla – men jeg har også fullført ”Sykkeltrimmen” – å sykle til 10 forskjellige steder i og rundt Harstad-området... så jeg vil påstå at jeg har grunn til å være stolt over meg selv på slutten av året, ja ;)

Hadde håpet at jeg skulle være litt mer aktiv nå i vintermånedene enn det jeg har vært hittil – men det kan jo enda skje ”undre”… Det som står på tapetet nå, er å gå på ski.. er totalt grønn på det området også, og med unntak av noen få småturer i fjor vinter, har jeg ikke hatt ski på beina sia FØR jeg slutta å sykle – så da kan dere sjøl tenke dere kunnskapsnivået, hehe =)

 Nå har det jo vært elendig føre og syyyyykt kaldt i evigheter her, og jeg har enda ikke fått testet meg selv noe i år.. jada-jada.. VET at det er mulig å gå i løypene rundt om her, selv om det er lite og hardtråkka snø – men med min erfaring (les mangel på erfaring) på ski, tror jeg der er tryggest både for meg – og de jeg eventuelt måtte møte på min ferd – at jeg venter med å legge av gårde til det kommer litt mer snø – har jo totalt mangel på kontroll på de svartens plankene – så om jeg setter utfor en bakke der det er alt for mye gli – risikerer jeg å ikke stoppe før jeg enten kjører ned et menneske, kolliderer i et tre – eller ender opp i fjæra..(hmmm..dundrer jeg nå enda inn i en elg, så kanskje den blir så redd at den dauer – og jeg kan sleeeepe den med meg hjem i fryseboksen, hehe ;)

Og såååå… som ei avslutning på julebrevet, vil jeg si at jeg er utrolig heldig som har så mange flotte mennesker rundt meg. Ikke bare familien og de nære vennene… men mange av dere som leser bloggen og som er på vennelista mi på Facebook… OG følger meg inne på FB-gruppa mi, har faktisk vært med på å inspirere meg og gjøre hverdagen min bedre…Ville så gjerne takket dere alle med en STOR klem her – men eeeeh..innser jo at det kan bli en smule vanskelig..så - ingen nevnt - ingen glemt - her er et lite julekort til dere alle fra meg:

 Håper inderlig vi fortsetter å ”sees” i året som kommer..