...OG SÅNN GÅR NU DAGAN...

Heisann - hoppsann alle sammen...du vide verden så lenge sia det er at jeg har vært innom her å blogga.. skal gå å skjemmes straks og med det samme...eeeeh...om litt - bare jeg har fått kribla ned nån fååå ord nu når jeg endelig har bretta opp ermene (godt jobba, her æ sitt i t-skjorta) ;)

I alle fall...etter siste innlegget, skjedde det så sykt vanvittig mye i livet mitt, at blogginga kom heeelt i bakleksa. Jeg gikk fra mannen min etter 20 år og flytta i ny leilighet sammen med guttungen rundt skolestart.. i tillegg har jobben tatt helt av i høst, og jeg har vært veldig konsentrert om den..tura i skog & mark har det også vært -.i tillegg til trening og kosthold - for ikke å snakke om å pleie venneforholdan..så døgnet mangla nån tima av og til, hehe...

Og apropos venna... jeg har ei håndfull av de som er VIRKELIG nært meg, og jeg er så innmari takknemlig for dem... men i tillegg er det spesielt 2 stykka som har gjort omveltningan i livet mitt mulig..den ene var der og lot meg få "misbruke" hus og heim når jeg trengte et fristed som mest - og den andre - ja der kan jeg bare si at har det ikke vært for den vennen der, har jeg ikke vært der jeg er i dag... hjertet mitt kommer bestandig til å tilhøre de to pga.av det - og det fins ikke den ting i verden jeg ikke vil gjøre for dem om jeg kan..

Ellers har året mitt vært utrulig bra - på alle områda.. og jeg har som sagt vært på flere tura, sjøl om jeg ikke har blogga om det.. men nu er planen å ta opp igjen denna "hobbyen", og lire utav meg litt om ditt & datt i forbindelse med både fjord & fjell...og kanskje litt om trening og kosthold..den som lever, får se ;)

Ha en nyyyydelig og magisk dag, alle sammen - og så håper jeg at vi får "se" mer til hverandre fremover =)

TDA - TC

Okeeey...her er det på tide å holde på øran, folkens - for jeg kan ikke gjøre anna enn å komme med et mega-hyl her, hehe =)
I helga vi hadde,12-14 juli, var jeg hjemme på øya og fullførte Tour de Andørja - Trippel Challenge!! For ei fantastisk mega-utfordring for meg - med løping på fredag, sykling på lørdag og tinde-bestigning på søndag.
Allerede onsdag klaska jeg sykkelen fast på bakenden til Mosart og tok ferga utover til øya, for å være litt sammen med mamsen min før det braka løs... fikk bl.a kjørt ho på butikk, hengt opp ei persienne og renska opp i takrenna som var full av mose...ikke bare-bare for ei gammel dame å bo alene.. =)

Men sååå kom fredagen og starten på mitt sprøeste eventyr EVER!!

Selve løpet starta ikke før ut mot kveldingen, men jeg dro ganske tidlig avgårde for å hente startnummer og sjekke litt ut hvordan ting så ut rundt om kring i området..Skal innrømme at jeg var ikke særlig høy i hatten når begynte å tenke over hva i huleste det var jeg hadde begitt meg ut på..syklinga og topptur er liksom greit - men løping har jeg bare drevet med en 3-4 mnd, så jeg er temmelig "grønn" på det området, hehe..

Men har man sagt A - må man si B - og gjerna hele alfabetet med...så da var det bare å hive seg i det, da..

..her er det litt oppvarming på gang..barneløpet gikk først.. og ja - en eller annen - minn meg på at neste gang jeg finner på sånne her ting, skal jeg varme opp sammen med dem - ikke bare ta bilder...tror det kunne vært en aldri så liten fordel, hehe...men det er jo typisk meg...surrehodet de lux!

Og her er barneløpet i gang...snart min tur...gulp!

YEZZ!! Der var jeg jaggu i mål etter 3km..og ikke kom jeg sist heller, hehe...kjempelykkelig for at jeg overlevde, med medalje rundt halsen og sammen med dattera til ei venninne - "gull" rundt halsen og gulljenta ved mi side...perfekte dagen =)

(..forresten - gulljente blir feil - jeg har aldri vært noe glad i gull...sååå jeg tror heller jeg utnevner henne til ametyst-jenta mi - for ametyst er en av favorittene mine ;)

Fredags kveld var det kos og morro på kaiområdet/kroa, og jeg brukte hele kvelden sammen med gode venner, og ikke minst gamle bekjente jeg ikke har sett på oooooh så mange år.. skikkelig koselig =)

Så kom lørdag - og da måtte jeg møte opp senest kl.8 for å rekke bussen og bilen som skulle frakte hhv.deltagere og sykler bort til brua der løpet skulle starte. Oppgira som jeg var, ble det ikke mye søvn på meg den natta, så jeg var temmelig firkantet i trynet når jeg dro fra mora mi om mårran..huffers =P

Men bussen rakk jeg, og her begynner det å samle seg folk som skal være med på løpet..løypa i seg selv er ikke så lang - ca.34 km, men vi skal starte direkte i en oppoverbakke over brua - og senere skal vi forsere en laaaang, brakk bakke med stigning på hele 11% helt oppi...(nevnte jeg at jeg lurer på hva i huleste det er jeg har gitt meg ut på?) =) 

Måtte bare få meg meg denne saken også - oooh så kult det hadde vært å være oppe med den der, da...jeg med syk høydeskrekk og alt, det skulle vær no´ =P

...pust & pæs og steike ta!! Jeg klarte jaggu å sykle opp hele den fordømrade bakken - OH LYKKE! Det hadde jeg seriøst ikke kunnet tenke meg - no way - så grenser er sannelig til for å sprenges, ja..

Fikk ikke tatt noen flere bilder denne dagen - med regn og litt vind i støytene, var jeg søkke blaut når jeg kom i mål (og ikke som sistemann nå heller, wiiii =), og hadde egentlig nok med å sitte å prøve og holde varmen mens resten av sykkelrittet sto på..for da var det nemlig ikke lov å kjøre bil på øya - og jeg hadde SELVFØLGELIG ikke tenkt på å legge igjen noen tørre klær i bilen til venninna mi som sto parkert rett i nærheten - neeeeida - de lå godt nedpakka i min egen bil som sto flere kilometer unna... (nevnte jeg surrehodet her tidligere? =)

I alle fall - jeg overlevde nå hele sulamitten - men var temmelig blåfrossen..og guttungen til ho eine venninna mi, gjorde en kjempejobb med å prøve å varme fingrene mine...det var nu søtt også, da <3

Etterpå forbarmet en vakker sjel seg over meg, og fikk kjørt meg for å henta de tørre klærne og videre til noen venner for å få tatt meg en KOKVARM dusj...trur det må være den beste dusjen noen sinne, hehe =)

Om kvelden var det fest med kjempegod musikk i teltet nede på kaia - og jeg traff på enda flere av de gamle bekjent og kosa meg bare værre med ekstremt god drikke - og vél så det....fant jo ut "dagen derpå" at én ting er jo at man får alkohol innabords - men djeeeeezezzz - den skal jo ut igjen også..!!

SÅÅÅ...uten en eneste time med søvn (totalt i hundre og oppgira av helgas begivenheter = umulig å få sove), troppa jeg opp med sekk på ryggen søndags mårra og gjorde meg klar til å fullføre en drøm - å komme meg på Årbostadtinden.. Han steike ta og brennheite smådjevla - den første timen oppover bakkan var rett og slett noe av det verste jeg har vært med på!!! Jeg var ikke fyllesyk - det tror eg at jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg har vært - men som sagt - alkoholen skal jo ut igjen også....Svetten hagla og føtter´n gikk så treigt, at jeg er sikker på at den av venninnen mine som er i dårligst form, glatt kunne løpt forbi meg og fremstått som en gaselle i forhold...oooooh si bare æ!!

Men etter å ha slitt meg oppover bakkene en god time - for det var stort sett bare oppoverbakke hele veien, begynte jeg så smått å nærme meg sletta mellom tindene - og YEZZ - formen begynte å komme seg - og dermed fikk jeg spadd opp nok energi til å ta mine første bilda på turen ;)

Jepp - der ligg målet å venter =)

Oppe mellom tindene var det "suppestasjon" - i alle fall utdeling av frukt og energidrikk for de som ville ha. For de (inkl.meg) som var påmeldt i mosjonsklassen, var kravet for å fullføre TC her mellom tindene - men han Tygesen og alle smånissan skulle få komme etter meg om jeg hadde gitt meg der. 

Jeg SKULLE opp på toppen - samma hva!

Så med litt påfyll av energi, traska jeg videre med adskillig bedre mot..for å være ærlig fikk jeg en større og større lykkefølelse jo lenger opp jeg kravla meg..det er jo ikke mulig å bli noe annet når man har en sånn vanvittig natur rundt seg...jeg ble totalt fascinert og trollbundet <3 

Jepp - fant t.o.m noen som foreviget meg også oppi der, hehe ;)

TTT - Ting Tar Tid - og jeg hadde en god del pauser - både for å nyte den fantastiske utsikten etter hvert som jeg kom høyere og høyere - men også fordi leggene mine på slutten protesterte så kraftig at jeg trodde de hadde tenkt å ta ut skilsmisse mot meg og leve sitt eget liv...men etter møysommelig kravling i uhyre mengder med stein og ur - (var nesten sikker på at det satt noen der oppe å heiv på mere stein etter hvert som jeg gikk, for jeg trodde aldri det skulle ta slutt..) men endelig var jeg på toppen..WIIIIIIIII =)

Her er det gjort klart og de står og venter på at de som er i konkurranse-klassene skal komme LØPENDE!! opp...jeg er så innmari imponert over de som klarer det, at jeg finner ikke ord...WOW!

...jeg mener - hallooo - folk LØPER faktisk i steinura her..

Men fokuset bort fra konkurransen og ut mot havet og terrenget rundt..fantastisk!

Etter et lite opphold på toppen og påfyll av enda mer energi i form av frukt og drikke dem serverte der oppe, fant jeg ut at det var på tide å prøve å komme meg tilbake.. èn ting er å komme seg opp i sånt terreng - men det ble jaggu en liten prøvelse å komme seg ned også, hehe...

Fremdeles maaange som var på tur opp når jeg starta nedturen =)

 Mjøsundbrua der ned..

Bare rett og slett nydelig!

Den "berømte" snyranda midt i bildet..er visst temmelig populært å skli/ake nedover der...hah!..blir ikke min bakende som kommer i nærkontakt med den der, altså, hehe =P

Saaaakte men sikkert kom jeg med nedover mot sivilisasjonen igjen - med et par lårmuskler som var minst like grinete på meg som leggene mine - men skitt au - vi får nok det gode forholdet tilbake etter hvert, bare de får litt velfortjent hvile ;)

Langt nedi der - ved havet - ligger huset til moren min..til høyre for de største bygningene i midten..

Vel - så var jeg nede igjen - og ferdig med min første TC.. når jeg tenker på det nå, syns jeg det er sykt virkelighetsfjernt at JEG har fullført en sånn ting..de som kjenner meg og vet hvordan situasjonen min var for bare noen få år tilbake, vet at jeg snakker sant når jeg sier at jeg ALDRI hadde forestilt meg å klare delta på noe som helst av dette.. helsa er så som så, med fibromyalgi og diverse medfødte skader - og i tillegg har jeg "mistet" laaaangt over halve meg - dvs. i løpet av de siste 2,5 årene har jeg kvittet meg med over 90 kilo - så denne helga har jeg sprengt utrolig mange grenser og realisert enormt mye av de tingene jeg bestandig har hatt lyst til - og i dag følses det som om INGENTING kan sette en stopper for meg hvis jeg virkelig ønsker noe sterkt nok...

Takk for titten - STOOOR Trolltufsa-klemz til den som vil ha =)

TVERRFJELLET - TIL SLUTT..!!

Hei og hoppsann, der...nu kommer det ENDELIG et litt mer bilde-rikt blogginnlegg fra meg.
Var på en aldeles FANTASTISK fjelltur sammen med ei venninne og guttungen hennes for et par dager siden - men har hatt aaalt for mye å styre med, til å ha fått blogga tidligere..

Men altså - tidligere i uka hadde jeg bestemt meg for å ta en lengre fjelltur nå fredag vi hadde, med tanke på at jeg skal på Årbostadtinden neste helg.. den toppen er sånn ca.1180 m.o.h, mens fjellet jeg og venninna mi gikk på, er 889 m.o.h...ble jo litt mindre tind det, da...men gjett om man fikk gått likevel. For - og det er jo ikke akkurat noe sjokk,da - vi rota oss litt bort til å begynne med! Som sagt - et stort sjokk burde det jo ikke være, for akkurat denne venninna mi og jeg er veeeldig flinke til å rote oss inn på - og utfor - stier der vi egentlig ikke har noe å gjøre, hehe... MEN når det er sagt - denne gangen var det ikke (bare) vårres feil...det er en 10-på-topp-topp vi gikk, og vi fant ikke rette skiltet til å begynne med. Det resulterte i at vi la i vei og hadde kommet godt og vél 0,5 km før vi lukta lunta om at vi var på feil kurs...hadde ikke vært den store krisa, da - for vi var på tur til Melåaksla, og den er hakket høyere enn Tverrfjellet - men guttungen til venninna mi ville absolutt gå til den toppen vi hadde bestemt - og ja..da var det bare å traske seg tilbake til bilen og leite etter rette skiltinga...som viste seg å være bare noen få hundre meter fra der vi hadde parkert til å begynne med =P

Men så - endelig - var vi på rett kurs opp mot fjellheimen =)

Og oppover gikk det...sønnen til venninna mi fløy i forveien - som han ofte bruker =) 

Været var ganske perfekt å gå i, sånn egentlig..det småregna i støytan, men det var utrulig varmt like vel...og så setter det virkelig fantasien min i sving når det tykner til i fjellan...sikkert utrulig mye rart som kan gjemme seg i tåkeheimen...sant, ja? =))

Vått & vakkert - og steike godt når man er tørst ;)

Vi traska og traska, og kosa oss kjempemasse.. ca. halvveis hadde vi en liten raste-pause med litt energi-påfylling, før vi traska videre opp i høyden...med en drøss av selskapssyke og til dels svært så innpåslitne fluer..

Godt og vel over tregrensa kom vi til Tverrfjellvatnet...nydelig =)

Videre oppover bar det - og nå begynte terrenget å endre seg mye - ble bare mer og mer steinete..og til slutt var det nesten ikke noe igjen av stien vi hadde fulgt. Det var nå så som så med merkinga også, og et par ganger fant vi merker som hadde falt over ende..guttungen til venninna mi var flink, han - og fant stein som han brukte som hammer for å slå de ned i bakken igjen =)

Men her hadde vi enda en godt synlig sti å følge - og et utrolig vakkert terreng..

 Seeee...ingen sti - men ei godt synlig - oppreist - merking..

....du ser den,ja? Joda - den røde nesten midt i bildet...den, ja =))

....bare stein så langt øyet kan se....og faktisk en og anna potensiell fårikål-middag....men de ble så små på bildet her, at de skal du nok bare gi opp å se... ;)

Ei aldeles nyyydelig utsikt mot det vi fant ut i fellesskap må være nån av Melåvatnan...og jeg håååper at i år skal bli året jeg klarer å få realisert fantasien om å gå over hele Melåa og campe i gammer og telt..oooh =)

Her var det virkelig begynt å tykne til rund oss - og en del regn - og for ikke å snakke om - vind..

Og her oppe hadde vi også mista merkinga totalt. Vi glodde og glodde - men ingen av oss var kar - eller tøtte - om å se de svartens merkan. Utrulig frustrerende å være kommet ca.en halv km unna målet - og så ikke ha peiling på hvor vi burde gå. Joda - etter kartet klarte vi jo å se sånn høvelig hvor toppen var - men med all den steinura som var rundt der, var det ikke alle plassan vi syntes det var forsvarlig å gå.. i tillegg var venninna mi blitt dønn sliten - så vi bestemte at ho skulle bli igjen med sekkene og så skulle jeg og sønnen hennes traske oss opp mot der vi trudde veien kunne være, for å se om vi fant postkassa... men duuuuu, altså...jo nærmere vi kom toppen, jo tjukkere ble tåka...fnys!! Til slutt ba jeg han sønnen hennes om å sitte muse stille så jeg visste hvor jeg kunne finne han igjen, og så traska jeg meg inn i tåkeheimen på leiting. Men nei - ingen rød kasse - eller annen kasse heller, for den del - var å oppdrive..og jeg valgte å snu for at det ikke skulle bli for skummelt for han som satt alene i tåka og venta - eller for mammaen som satt lenger nede i lia...men dærsken dryle - kan rett og slett ikke beskrive hvor inn i svartsvidde granskauen frustrerende det var å måtte traske seg ned igjen uten å ha nådd målet.. 

O´akk - O´ve og tenners gnissel!!

Da vi kom ned igjen til venninna mi - som var mer eller mindre blåfrossen (staaakkar)...HALLELUJA og litt til - hadde hun - velsignede, klarøyde vesen - oppdaget ei ny, rød merking oppi steinura....og når vi først hadde funnet den - så vi plutselig ei til... vi fant vi oss en (litt) lun plass for å spise lunsj..

...og når maten var fortært og jeg hadde fått skifta tørt på både den ene og den andre kroppsdelen, lot jeg venninna mi og sønnen sitt igjen å hvile, mens jeg dura som en vanvittig oppover bakkene og hoppa som en sprettball med dårlig demping over særdeles ruglete steina..

Oh lykke for en fantastisk utsikt som venta meg der oppe...her er - etter det jeg kan skjønne av kartet - Horntindene...bildet har ikke sjanse å formidle det utrulige skuet de var =)

..og yezz-yezz-yezzzzzzzz....mer veimerking!

SE de fjellan vi har her...jeg mener - hallooo....man kan miste pusten av mindre..

 TA-DAAAAAAA!!!! 

Yezzz I did it...postkassa og tilgang på turkoden =D

Nydelig! 

Vebbestadvatnet rett ned - Kveøya i midten og Borkenes bakerst =)

Så - med koden i trygg forvaring jogga jeg meg nedover bakkene og fant igjen venninna mi og sønnen..som selvfølgelig ble kjempeglade - selv om hun syntes det var litt surt at hun ikke hadde kommet seg helt opp selv...og det skjønner jeg veldig, veldig godt...

Når vi da starta på nedoverturen, kom sola snikende, og det ble et veldig flott vær - og jeg måtte passe på å få tatt et bilde av nydelige Tverrfjellvatnet i sol også =)

Så - uten tvil - det var en fantastisk tur vi hadde =)

SNIKK-SNAKK OG ST.HANS!

Heisann..der var du jo =) Da er det på tide med litt blogging igjen.. og da starter jeg med snikk-snakket først ;)

Uka som gikk har vært ei veeeldig opp & ned-uke for meg. Prøver å holde fokus på treninga nu fremover ei tid, for jeg skal være med i bl.a et sykkelløp i midten av juli - mindre enn 3UKER til nå...hjelpes...og formen er - tja - varierende, hehe..

Tirsdagen tok jeg å peste meg opp på Gangsåstoppen, ved å delvis gå som jeg hadde en viss kar i hælene, og delvis løpe.. det er ikke så langt opp dit - noe over 1 km - men det er stort sett bare stigning hele veien..hallo - det er jo en TOPP, sant =D
Når jeg var nesten nede igjen, tok jeg igjen en skoleklasse og lærerne demmes - og det viste seg at hun ene er en gammel bekjent fra hjemplassen min - duuuuu så koselig det var =)

Onsdag var jeg først i Folkeparken der jeg er sammen med et par andre tøtter og har ei gruppe som bedriver litt enkel, fysisk utfoldelse som passer for absolutt alle - det har jeg nevnt i tidligere innlegg... så om kvelden skulle jeg på kreativ-klubb (...eeeh..vi var ikke så veldig kreative denne gangen - hvis man ser bort i fra hvor mange forskjellige måten vi klarte å få i oss diverse rundstykker på,hehe ;)
I alle fall, jeg sykla bortover, en tur på godt og vél 2,2 mil - men ble så innmari plaga med kramper i høyre hånd, at jeg til slutt måtte "brekke" fingrene løs fra styret. Tro meg, det var en særdeles ekkel opplevelse...såååå da valgte jeg å sette igjen sykkelen der og haike med nabo-tøtta mi hjem, og så dro jeg dagen etterpå og henta doningen...

Så kom helga - og jeg hadde DE enorme planene om å komme meg ut og maltraktere kroppen med masssse kondisjonstrening..... HAH!! ....det ville ikke kroppen ha noe av, nei - så den begynte natt til lørdag å streike - enda en betennelse i senefestet ved skuldra på høyre side.. sånn ca.2 timers søvn den natta - O´AKK - O´VE...gjett om det var ei Trolltufsa som ikke bare var tufsete på lørdagen - men rett og slett "gaillat" i støytan. Hadde store problemer med alt jeg skulle foreta meg, og klarte ikke så mye som å holde kaffekanna og skjenke meg kaffe når jeg satt - måtte reise meg for hver gang jeg skulle ha en ny kopp....(dagens trim, halleluja..)
Så den dagen ble en skikkelig surke-dag, der jeg endte opp med å sitte sammenkrøllet i sofa og spise en god del mindre fornuftig mat (les: direkte usunn og totalt ufornuftig) og syntes veeeeeldig synd på meg selv, mens jeg glodde på mindre intelligente serier på Netflix...DJIIIZES!!

Men hvorfor være INNE når ALT HÅP er UTE?? (hehe..den måtte du tenke litt på, tenke æ..men det er sant - håpet er å finne der ute ;)

Søndagen og St.Hans kom, og jeg besemte meg for "pokker ta hele kroppen", og kjørte opp i Folkeparken og fresa meg opp til Musvatnet.. og løp mesteparten av veien ned igjen. Det ble en deilig tur på godt å vél 8 km..og sjøl om armen verka, sier jeg bare: oh lykke =)

Om kvelden kjørte jeg og guttungen innover til Austerfjorden og feira St.Hans sammen med slekt og venner...det var utrolig koselig - og sjøl om det var grått og tåkete, var det kun litt yr som "plaga" oss..og nån stakkars lauv-makka som kom snikende innpå i ny og ned...perfekt! =)

En flott gjeng!

Vi kosa oss skikkelig med rømmegrøt & spekemat.. NAMMMMMM <3

...og grillmat - inkl.maiskolba...et "must" for meg og guttungen ;)

Og for Trolltufsa - bålkaffe i en svært godt brukt kopp, hehe =P

Og hva er vel St.Hans-aften uten et skikkelig bål?
Noen hadde tatt med seg et gammelt juletre - og det gjorde susen =)

Grom-gutten foran bålet.. <3 <3 <3

Men sjøl hvor deilig det var å være ute i det fri og kose seg sammen med flotte folk, var vi ikke så veldig lenge før vi satte nesen hjemover igjen..siden det er festspilluke her nå, har guttungen jobbet på radioen fra 11 - 18.30 siden fredag, og skal jobbe hele uka t.o.m torsdag - så han var ganske så sliten...ikke mye ferie enda, nei...så da vi kom hjem hoppet han i dusjen og gikk rett til sengs - uten et eneste forsøk på å være på pc´n....jepp.....karen var uten tvil utslitt, hehe ;)

Tja - sett på maken - da ble det sannelig et bittelite mini-innlegg i dag og.. må jo få skryte litt av trimgruppa jeg er med i (er med å "sjefer" litt der også - og det er kjempegøy,hehe ;)
I alle fall - hver onsdag mellom 18.00 og 19.00 er vi en gjeng (på variert størrelse) som møtes å trener alt fra nakke- og lårmuskler til stemmebånd og lattermuskler.. øvelsene varierer fra helt enkle motoriske øvelser, til litt mer kondisjons-rettet, og avsluttes med yoga...alle kan delta i nettopp det tempoet de føler for, og vi har det kjempegøy, rett og slett.

Og i dag var intet unntak...jeg starta med temmelig ømme muskler etter gårdsagens fjell"racing", men med de trivelige tøttene rundt meg, var det en sann fryd å tyne kroppen litt ekstra i dag..så jeg er veldig glad for at jeg er blitt kjent med denne flotte gjengen....jeg skulle bare ønske at flere hadde lyst å komme og være sammen med oss...bare TENK så mye moro vi kunne få ut av det =)

Her er noen av "god-tøttan" som er del av denne fantastiske gruppa =)

...og se...der var jaggu æ også med, hehe =P

Jepp..dett var dett for denna gang =)

Trolltufsa-klemz til dåkker alle <3

TTT = TT

....for å oversette tittelen: ToppTurTid = TrimTid, hehe...

Ja for nå er det jammen starta en helt ny sesong med 10-på topp-turer. Ok - det er jo ikke heeelt sant, da - for det er jo inkludert diverse vinterturer - men beina mine og skiene har ikke vært så innmari gode venner i år som jeg hadde håpet på - kombinert med mye drittvær og tilhørende verk i kroppen - så ble det ikke mye "toppturer" på denna tøtta i vinter, nei....

Men NÅ er en helt annen sak.. nå ligger det en hel haug med gamle og nye utfordringer å venter - og jeg er temmelig klar for å gå på alle som én.
I dag starta jeg med den "tyngste" av de letteste toppene - Vetefjell.. (for de som er fra rundt om kring her og ikke vet hvor det er - men vet hvor Sollifjellet er - så er det nærmeste nabo ;)

Selv hvor deilig det var å komme seg ut i marka igjen, ble ikke dagens tur noen kosetur..men en trimtur. Har vært temmelig fokusert på å få opp formen de siste månedene - og derfor har jeg bestemt meg for at en del av disse toppturene skal hjelpe meg med nettopp det. Så jeg raste av gårde oppover bakkan - kun jeg og en neve med mandler - og hadde det riktig så trivelig med meg selv. Sånn midt i strekninga oppover er det spesielt én "tykjebakke" som kan være ei temmelig utfordring uansett form - for ikke å snakke om lungekapasitet, haha... den forbaska bakken fikk meg til å høres ut som en rusten blåsebelg..men misforstå ikke - kjærlighet og hat ligger temmelig knytta sammen - og jeg rett og slett ELSKER den jævla bakken!..nettopp fordi jeg får sånn utfordring.
Så det blir nok garantert en del pust & pæs-tura til oppover der i år =)

Ellers glede jeg meg veeeeldig til de kommende kose-turan som jeg skal på, sammen med familie og venna.. da blir det nok både lengre blogg-innlegg og ikke minst flere bilder.
Men det blir garantert å komme litt innlegg her om kondisjons-turan mine også. Trening er blitt en stor del av livet mitt, og da syns jeg det er bare rett og rimelig at det også får en liten plass her - sjøl om bloggen i utgangspunktet var meint som en frilufts-blog.. så det,så =)

Såh..gå ut og ha et fantastisk liv nu,da - vi "sees" etter hvert =)

FAMILIETUR =)

Hei & hoppsann...da kommer det sannelig noen ord fra denne kanten igjen.. Selv om våren er kommet for fullt her, har jeg ikke hatt tid til å prioritere tur-livet. Har nettopp fått unna konfirmasjonen til guttungen, og DET var jaggu litt av et styr, med matlaging, kakebaking og produksjon av diverse dekor-ting til å pynte med...og innimellom alt det, har jeg prøvd å snike inn litt styrke- og kondisjonstrening..så pust & pæs!
Dagen ble uten tvil en suksess - men GUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUD hvor glad jeg er for at jeg har bare én unge, hehe ;)

I alle fall, i dag har jeg ENDELIG kommet meg ut døra og fått snust inn våren i dype drag.
Den eldste lillesøstera mi kom opp fra sør-Norge (fra midt inni svartaste Finnskogen) for å feire konfirmasjonen sammen med oss, og da ble det ekstra koselig i dag, da jeg fikk med både henne og de to minste ungene hennes... (for de som har lest bloggen min tidligere, er det de to supre tur-kameratene jeg har hatt med meg det siste året - hun "frøken lett-på-tå" og broren =)
OG!!!! I tillegg ble faktisk gubben med - og DET er jaggu ei sjeldenhet.. men guttungen foretrakk å være hos en kompis å hoppe på trampoline... men kos, ja det hadde vi det =)

Vi kjørte bort i Tjeldsundet i fjæra der, for der er det greit å kjøre med bilen helt ned til stranda, sånn at man kan ta med ekstra ved - og at gubben slapp å gå så langt med den ødelagte foten sin.. veien ned var temmelig sporet og gjørmet - men Mosart min er da en pokker så kjekk firehjulstrekker, så jeg hadde absolutt null problemer med å komme meg ned.. ok - litt mye humping og skumping ble det jo - men ingen skader eller dødsfall i passasjer- eller baksetet, så da er jo alt bra, hehe =P

Tirsdag er fiskedag hos oss - og derfor tok vi like godt å lagde middag på bålet.. stekt torsk, kokte potet, stekt løk og rømme...nammmm =) 

...og så stekte vi pølser og fenalår...dobbelt nammmm =)

...hmmm....tru om han har funnet et fiskebein i maten? (hehe)

 Tante-pia ser nu i alle fall ut til å kose sæ =)

Ingen tur uten bålkaffe <3

Etter middag surra nu hver med sitt... ho lillesøster og tante-pia tusla sæ en tur og kikka på omgivelsan..

...mens tante-gutten krølla sæ godt i hop og spilte litt på telefonen...akk ja, det er vel ikke mulig for denna generasjonen å leve uten, hehe =)

Mor & datter <3

Mange flotte ting å finne rundt om i naturen, ja... 

 Av og til lure jeg på hva som foregår i hodet på en del av de som er ute i naturen...det formelig fløt over av søppel rundt om der vi satt, og gubben tok seg en runde og plukket opp etter "grisene" før vi satte kursen hjemover igjen..

Så alt i alt har det vært en super dag for meg... jeg storkosa meg når jeg satt ved bålet og lagde mat, og måtte ta meg en liten strekk i gresset under veis, og bare nyte den svale vinden og synet av den blå himmelen over meg... du verden for ei deilig tid jeg går i møte =)

Koz & klemz

fra

TROLLTUFSA